| Akerselvens Baatforening 90 år 1918-2008 |
|
av Dagfinn Karlsen
Akerselvens Båtforening 90 år 1918 - 2008
I år er det 90 år siden "Akerselvens Baatforening" ble stiftet.
Det skjedde 27. mai 1918, og med 86 medlemmer og følgende styre:
Formann C. Larsen, viseformann J. Halvorsen, kasserer
G.Johansen-Bergum,sekretær Joh. Rindahl og Thv. Olsen som
styremedlemmer. 30 år senere finner vi fortsatt ett av navnene i
styret: sekretær Joh. Rindahl! (30-årsberetningen i 1948.)
Akerselvens Baatforening blir stiftet
Akerselvens Baatforening startet som navnet antyder i Akerselva,
Norges viktigste elv gjennom flere hundre år. I det flate
landskapet nederst ved elveosen var den vel ikke så attraktiv
som lenger oppe ved fossene, der fabrikkene lå tett, men kamp om
båtplassene kunne det nok være innimellom. For å få mer ordnede
forhold og slutt på den "sterkestes rett", ble Akerselvens
Baatforening startet. I elva ble båtene fortøyd fra land og til
påler ute i elva. Båteieren eide pålen i elva, og det kunne bli
litt strid om den innimellom, da gjaldt det å ha retorikken i
orden og gjerne litt muskler. Det er så rart med det, "makta
rår" var nok ikke noe ukjent begrep den gangen heller. Etter
hvert som "plankebaronene" og andre utvidet sitt revir, ble det
for liten plass til en båtforening som bare skulle ha plass på
land vinterstid, plassen var opptatt. Styret satte seg i
forbindelse med kommunen (leiegårdskontoret) og private eiere,
og det lyktes ved iherdig arbeide å øke antallet av brukbare
båtplasser. Lindøya kom tidlig inn i bildet
Det kan nevnes at første vinteropplagsplass ble leid i Brogaten
24. I 1924 ble det opprettet kontrakt om leie av nåværende
opplagsplass på Lindøya. Det ble skrevet kontrakt med staten om
å leie området der den tiltenkte flyplassen på Lindøya skulle
ligge, Roald Amundsen & co var tidligere gått konkurs etter å ha
sprengt ut plassen. Etter mange års tålmodig strev og møye kunne
Lindøya i 1936 fremstå som en funksjonell opplagsplass for alle
foreningens båter. Her ble det etter hvert lagt ned et stort
arbeide, med løp over hele plassen, skinnegang ut i sjøen, tre
svingskiver, vinsj og vinsjhus samt kai. Skinnegangen var solid
bygget for datidens behov, båtene skulle i 1939 være maks 22
fot. Gjennomsnittstørrelsen på båtene er kanskje ikke blitt så
mye større i dag, men spredningen i størrelsen er blitt mye
større. I våre vedtekter i dag står det at anleggets kapasitet
er begrensningen på hvor store båter vi tar inn, de største
båtene i dag er ca. 38 fot.
Krigen
Da man på grunn av krigen ikke kunne bruke båtene, oppnådde
styret etter forhandlinger med Havnekontoret en så stor
reduksjon for leien av båtplassene, at medlemmene fikk gratis
opplag. Buksering til og fra Lindøya ble også ordnet, og de
aller fleste medlemmene satte båtene sine på land og ut som
vanlig. Et stort tap led foreningen i 1941, da tyskerne
rekvirerte 21 av de beste båtene. De båtløse medlemmene fikk
beholde plassene inntil videre.
Krigsårene var en tung og vanskelig tid for båtforeningen, som
for alle andre. Men den tok nå en gang slutt. Det var stor glede
og optimisme på den første generalforsamling etter krigen, men
Rom ble ikke gjenoppbygd på en dag. Høsten 1947 besluttet
generalforsamlingen etter styrets forslag å innkreve en
ekstrakontingent på kr. 10,- for 1948 og samtidig forhøye
slippavgiften en del. Tegninger og planer for ny sjøbu etc.
foreligger ferdige og godkjent av Landbruksdepartementet.
Foreningen har nå (1948) 364 medlemmer og formuen utgjør ca. kr.
24.000,
Biltettheten i landet vokste sterkt etter 2. verdenskrig. Det
ble behov for flere veier, også i Akerselvens utløp der vi hadde
båthavna. Trafikkmaskinen skulle bygges, og den ville stenge det
frie utløpet i elva, slik at det ikke var mulig å benytte den
til båthavn. Det ble innkalt til møte med Jernbanens
Båtforening, hvor det ble bestemt å søke Oslo kommune om plass i
Hovedøybukta. Det viste seg at Hjalmar Larsen, som var
driftsbestyrer for kommunens friluftsarealer, arbeidet for det
samme. Kontoret opplyste at flytting først kunne bli aktuelt om
5-6 år. 9 år senere kom det varsel om stengning av elva, men
denne gang av tunnelbanen som sperret elva delvis fram til 1962.
Kort tid etter at elva var åpnet igjen, kom det melding om at vi
måtte forlate elva. Akerselvens Båtforening fikk da tilbud om
båthavn i Hovedøyabukta, og i 1963 flyttet foreningen ut som
siste forening på øya. Revierhavnas Baatforening, Norges eldste
båtforening, kom først, de flyttet ut i 1905.
I starten leide vi flytebrygger med stolper og streng leid av
park og idrett flytebryggene kjøpt 87 diskusjon om pris, avslag
etter diskusjon og feil Innskudd 85 start utriggere ca. 87
Hovedøya
Oslo kommune hadde allerede påbegynt arbeide med havn i
Hovedøybukta, og man regnet med plassering her våren 1963.
Kommune ved Park og Idrett og Oslo Havnevesen hadde lagt ut de
fire flytebryggene vi har i dag, alle med stolper og "streng"
som akterfortøyning, det var derfor ikke plass til seilbåter i
havna. Vi leide bryggene frem til ca. 1987. Et stort arbeide ble
utført av styret og medlemmene i forbindelse med flytting fra
elva. Foreningen så fram til en moderne havn i vakre omgivelser,
men ikke alle var enige - og vi mistet over 150 medlemmer på
grunn av flyttingen. I årene som fulgte, fram til slutten av
70-tallet, slo foreningen seg til ro i Hovedøybukta. Etter hvert
kom kontorbrakka på plass, med telefon. Flaggstang med
foreningens vimpel, og blomster pyntet opp, og foreningens
medlemmer fant seg til rette. Tilgangen på medlemmer var større
enn kapasiteten i disse årene. Etter noe diskusjon med kommunen
om bryggenes tekniske tilstand kjøpte foreningen bryggene 1987
til en rimelig pris. I samme perioden ble stolper og streng
erstattet av utriggere, nå kunne foreningen også ta i mot
seilbåter. Kjøpet ble finansiert med innskudd,
innskuddsordningen ble senere forlatt. Det førte imidlertid også
til at foreningen fikk ansvaret for drift, vedlikehold og
investeringer selv. Opplagsplassen på Lindøya fungerte bra for
båter opp til 22`, men ikke for større. Resultatet ble at stadig
færre båter ble tatt opp.
Strøm og lys på bryggene
I 1987 ble det lagt fram strøm til brygge 3 på Hovedøya, og
samtidig ble det innkjøpt 8 stk. "propeller" til en isfri havn
for inntil 20 båter. Dette, sammen med ei tidligere innkjøpt
servicetralle på Lindøya, ga større båter mulighet for
vinterplass. Vi har nesten i hele vår "levetid" holdt til på to
plasser, med de konsekvenser det har for drift og økonomi. På
80-tallet var optimismen stor i båtforeningen som ellers i
samfunnet. Foruten det som er nevnt ovenfor, ble det planlagt
nytt klubbhus til erstatning for den gamle brakka. Mye godt
arbeid ble utført, blant annet ble strøm og vann lagt ut på
bryggene, unntatt var strøm til brygge 1. Klubbhuset ble
imidlertid ikke bygget før nedgangstiden innhentet oss på
slutten av 80-tallet. I perioden midten av 80 årene til midten
av 90 årene var det hos oss, som i mange andre foreninger, en
svært anstrengt økonomi. Innskuddsordningen som syntes
uproblematisk da den ble innført, ble en tung byrde. Dårlig
økonomi, arbeidsledighet osv. tvang mange til å forlate
båtlivet. Folk ble også mer bevisst på priser og tilbud i de
forskjellige havner. Det oppsto en konkurransesituasjon vi ikke
var vant med. Båtfolk sto ikke lenger i kø for båtplass. Det ble
båtforeningene som sto i kø etter båteierne. Styret måtte
forskuttere båtavgiften for at de som meldte seg ut skulle få
igjen innskuddet.
Innmeldingsavgift.
I 1994 ble besluttet å kutte ut innskudd og gå over til en
innmeldingsavgift, jeg var førstemann på den lista.
Innmeldingsavgiften, som i starten var på kr 1.500,- har siden
blitt øket i flere omganger, og er nå på kr. 5.000,-. Økonomien
er i dag rimelig god, men vi ser at det kommer store
vedlikeholdsoppgaver, spesielt på bryggene. Isen har tært stygt
på betongen i vannkanten, to bryggeelementer er reparert og
flere står for tur. Treverket for innfesting av utriggere må
også skiftes ut skal vi beholde bryggene funksjonsdyktige i
fremtiden.
Nye brygger.
I 2006 la vi ut to nye brygger for båter opp til knapt 40 fot,
de har vi heldigvis fylt opp. Det var litt vurdering i styret på
hvilken båtstørrelse vi skulle velge, ettertiden vil vise om vi
foretok et riktig valg. Hva fremtiden bringer på dette område er
det ikke så godt å spå om, selv på kort sikt er det vanskelig.
Mange nye båteiere ringer mer eller mindre fortvilet og spør om
vi har plass, eller om hvor lenge det er til det blir en plass
ledig. Da kunne det vært greitt å hatt en krystallkule! Vi har
forsøkt å tilrettelegge for flere plasser på Lindøya, men å få
tillatelse fra kommunen er en tidkrevende prosess. Dette til
tross for at det på politisk nivå er uttrykt sterkt ønske om
flere plasser i fjorden. På Lindøya kan det bli plass til mange
mindre båter til en for oss rimelig kostnad.
Mobilkraner / truck.
Båtene er blitt jevnt over større helt siden foreningen startet,
og det ble etter hvert tyngre å ta opp båter på "løp". I 1992
ble vår første mobilkran anskaffet, og betongkai for opptak med
kran ble støpt i 1995. Krana var ikke akkurat ny ved
anskaffelsen, og det var ikke problemfritt å bruke den. Særlig
var det å starte den som krevde stor innsats, men den fungerte
da upåklagelig i flere år. Men båtstørrelsen økte fortsatt, og
ønske om større kran/ truck ble mer og mer påtrengende.
Økonomien var også etter hver blitt bedre slik at vi kunne
tillate oss å kjøpe en større og bedre kran, og i 1999 ble vår
andre kran anskaffet. Det ble en 18 tonns "Grove" mobilkran. Den
var heller ikke av siste mote, men det var det vi mente vi hadde
økonomisk evne til den gangen. Det var en robust kran, men mange
av problemene vi husket fra den første krana fulgte også med på
denne, spesielt var denne også til tider vanskelig å starte. I
de senere årene er kravet til sertifisering av utstyr
innskjerpet, kraner intet unntak, og med fortsatt økende
båtstørrelse samt diverse problemer med krana, ble det våren
2007 besluttet å anskaffe en truck. En 18 tonns "Heden" truck
kom ut på Lindøya til høstens opptak, og da vi endelig fikk de
lange gaflene på plass kunne vi begynne å ta opp båter på over
10 tonn med trucken. En stor lettelse endelig å ha sertifisert
utstyr på plass, det var ganske klart hvem som ville få
ubehagelige spørsmål om det skulle skje en alvorlig personskade
med ikke sertifisert utstyr. Vi mener at vi denne gangen har
gjort et godt kjøp, den kostet 220.000,- + 30.000,- for de lange
gaflene. Heldigvis har vi vært spart for personskader så langt
både med kran og slipp. Det har vært noen mindre uhell som fort
kunne fått alvorlige konsekvenser, men heldigvis har det bare
vært materielle skader.
Opplagsplassen på Lindøya.
Av økonomiske årsaker var det lite oppgradering som var utført
på Lindøya i senere år, det var derfor et stort etterslep for å
få den opp på en tidsmessig standard. Tillatelsen til å bygge ny
betongkai for opptak med kran kom i 96, og i 97 ble brygga støpt
og fylt opp med grus. For å få en bedre kjørevei for krana ble
det også fylt på grus på opplagsplassen og på veien opp til den.
Den gamle trekaia for båtplasser var i veldig dårlig forfatning
og ble revet i 1997. Ny og større brygge for 10 båtplasser med
utriggere ble bygget i 2000. For å utnytte plassen bedre ble det
dette året også anlagt et nytt "nedre nivå" for båtopplag, samt
at bryggen ved siden av skinnegangen ble erstattet av en
betongbrygge. Dette arbeidet ble godkjent i ettertid. Mange av
de tidligere omtalte "løp" er etter hvert fjernet, både for å gi
mer effektiv utnyttelse av plassen samt for å få plass til flere
båter tatt opp med kran / truck. Flere løp og svingskiver kommer
til å bli fjernet i nærmeste fremtid, antall båter tatt opp på
løp minsker år for år. Opplagsplassen er etter hvert blitt
ganske bra, det er i de siste årene kjørt ut mange lass med grus
slik at det nå ikke er noe problem med å kjøre truck på hele
opplagsplassen. I vår kontrakt med Statsbygg om leie av plassen
står det at plassen skal være inngjerdet, med låsbar port.
Kommunen vil på sin side åpne alle områder for almen ferdsel,
også opplagsplassen vår. Hvordan dette utvikler seg er ikke godt
å si, det er kommunen som er reguleringsmyndighet. Blant annet
for å være litt forberedt på nye tider med strengere krav til
stabilitet og sikkerhet på båtopplaget, har foreningen i 2007
gått til felles innkjøp av ferdig fabrikkerte aluminiumskrybber.
Båteierne har stort sett kjøpt sine krybber, men foreningen har
også noen til utleie. Dette vil også være med på å gi et mer
ryddig inntrykk av plassen sommerstid, plassen vår er jo det
første folk får se når de kommer med fergen til Lindøya øst.
Hovedøya.
På Hovedøya skal det i sommer (2008) mudres for å fjerne
forurenset masse. Dette blir en omfattende operasjon midt i
beste båtsesong, og dette vil påvirke alle våre medlemmer. Men
vi er interessert i å få fjernet forurensningene (som desverre
skriver seg mest fra bunnstoff med tinn) samt at vi kan få
større dybde inn mot land. Vi håper dette arbeidet går rimelig
greit, men det vil kreve stor innsats i forbindelse med flytting
av brygger og båter. Toalett har vært et savn i mange år. For
noen år siden var det planer om å legge kloakkledning ut til
Hovedøya og Lindøya, dette er siden blitt "lagt på is". Vår
søknad om toalett og dusj for noen år siden ble avslått, men
bare toalett har vi håp om å få til. Kontoret på Hovedøya er i
svært dårlig forfatning, og vi har derfor søkt om å få bygge
nytt. Dette er under bearbeiding av et tegnekontor.
Utvidelse med flere båtplasser.
Både på Hovedøya og Lindøya har vi plass for flere båtplasser om
vi utnytter området bedre. På Lindøya ligger det gode muligheter
for flere små båtplasser med landfaste utriggere, og disse vil
det også bli de rimeligste å bygge ut. Søknad om utvidelse
ligger hos Plan & Bygg, vi får ikke svar før reguleringsplan for
hele øya er ferdig. På Hovedøya kan det legges ut flere brygger,
en fra "kommunekaia" og en fra vårt landfeste utenfor brygge 4,
om vi får tillatelse.
Det elektriske anlegget.
Det blir stadig mer bruk av elektrisitet om bord i båtene, noe
som setter større krav til vårt landanlegg med flere uttak på
hver brygge. Bruk av strøm til annet enn oppladning av batterier
krever også at utstyret om bord i båtene må være i godkjent
stand. Vi har utvidet vårt el. nett fra 63A til 90A
inntakssikringer, som var det meste vi fikk tillatelse til av
nettleverandøren. Dette dekker vårt behov i dag med god margin,
men vi skulle gjerne hatt mer for fremtidens antatte større
behov.
Kommunikasjon.
Havna på Hovedøya er en fin havn, mange overnatter der sommertid
og ønsket I senere tid er det et økende krav til kommunikasjon,
også i båten. Styret forsøker å få dette til på en rimelig måte,
men det kan hende den tekniske utviklingen går raskere enn
styret arbeide med dette slik at løsningen blir noe annet enn
det vi ser for oss i dag.
Hederspriser, æresmedlem og styre.
Foreningen har vel ikke strødd om seg med æresbevisninger
gjennom tidene, men siden 75 års- feiringen har følgende fått
foreningens høyeste utmerkelse: - Odd Ragnar Bergh, formann 1988
-1997 tildelt klokke og diplom i 1998 - Hans Lie, mangeårig
havnesjef og tidligere styremedlem tildelt klokke og diplom i
1999 - Ingvar Sagbakken, mangeårig kasserer og styremedlem
tildelt klokke og diplom i 2008 Mangeårig medlem, Torbjørn
Sigvartsen, populært kalt "Tobben"ble æresmedlem i 2003. Han var
da over 80 år, men fortsatt benyttet han båten sin. Han døde
2007, 94 år gammel.
Fortsatt er det mange som gjør en stor innsats til beste for
foreningen, dugnadsånden lever fortsatt.
Dagfinn Karlsen - formann
Tom Arild Hansen - nestformann
Vidar Pedersen - kasserer
Anne Bjørndahl - sekretær
Ingvar Sagbakken - styremedlem
Steinar Olsen - varamedlem
Ole Håvard Grindalen - varamedlem
Siden starten i 1918 har foreningen hatt følgende formenn:
|
